Funksjonstype

Funksjonstype, eller funksjonstype, er typen som beskriver en funksjon ved hva slags input den tar og hvilket output den returnerer. I typer og programmeringsspråk står den som et byggestein for å sikre riktig bruk av funksjoner og for å muliggjøre statisk typekontroll. En enkel funksjonstype betegnes ofte som A -> B, der A er inputtypen og B er outputtypen.

I praksis uttrykkes funksjonstyper i forskjellige språk på litt forskjellige måter. Mange språk bruker kurøring, der en funksjon som tar et argument og returnerer en annen funksjon får typen A -> B -> C. Den første typen viser at funksjonen tar en A og gir en funksjon av typen B -> C. I språk som JavaScript eller TypeScript kan man ofte skrive en funksjonstype som (x: A) => B eller, for en funksjon som tar to verdier, (x: A, y: B) => C.

Eksempel: i Haskell har en addisjon funksjonstypen Int -> Int -> Int. En definisjon som add x y = x + y har derfor typen Int -> Int -> Int. I TypeScript kan en kopp funktionstype uttrykkes som (x: number) => (y: number) => number, eller mer kompakt som (x: number, y: number) => number for en ikke-kurriert variant.

Høyereordens funksjoner er også vanlige: funksjoner som tar andre funksjoner som argumenter eller returnerer dem. Funksjonstyper støtter generisk (polymorfi) bruk, som for eksempel en funksjonstype for en identitetsfunksjon ∀ a. a -> a.

Betydningen av funksjonstype strekker seg fra matematikk til moderne programmering ved å oppgi nøyaktig hva som kan kombineres med en funksjon og sikre at samspillet mellom komponenter er meningsfullt og trygt.