Funksjonsfokusert

Funksjonsfokusert er en praksis innen helse- og sosialfag som setter individets funksjon og deltakelse i daglige aktiviteter i sentrum, heller enn å fokusere primært på diagnose eller sykdom. Tilnærmingen brukes særlig i geriatri, rehabilitering, hjemmebasert omsorg og ergoterapi, og har som mål å opprettholde eller forbedre personens evne til å utføre hverdagslige aktiviteter slik at deltakelse og livskvalitet bevares eller økes.

Grunnpilarene i funksjonsfokusert praksis inkluderer systematisk vurdering av funksjon (for eksempel ADL, IADL og mobilitet), felles målsetting med brukeren, og planlegging av oppgaver slik at brukeren i størst mulig grad gjør ting selv med nødvendig støtte. Tilrettelegging kan innebære instruksjon, cueing, bruk av hjelpemidler, tilpassing av arbeids- og boligmiljø, og gradvis økning av utfordringer for å bevare eller forbedre ferdigheter. Hjelp og støtte gis i riktig nivå – verken overvåking eller å gjøre alt for brukeren, men å muliggjøre selvstendighet.

Implementeringen skjer ofte i samarbeid mellom helsepersonell, omsorgspersonell og pårørende, og krever opplæring, tverrfaglig samarbeid og ledelsesstøtte. Evaluering av funksjonsnivå og måloppnåelse skjer regelmessig for å justere tiltakene.

Effekten av funksjonsfokusert praksis varierer mellom settinger og populasjoner, men studier peker ofte mot bedre opprettholdelse av selvstendighet, mindre funksjonstap og forbedret livskvalitet når tilnærmingen implementeres systematisk og i samsvar med pasientens ønsker. Kritikk omfatter behov for tid, ressurser og organisasjonsforutsetninger.