Fullmakter

Fullmakter er juridiske instrumenter som gir en person, fullmektigen, myndighet til å handle på vegne av en annen person, fullmaktsgiver. Hensikten er å sikre at nødvendige handlinger kan gjennomføres når fullmaktsgiveren ikke kan være til stede, eller for å lette administrasjon og økonomiske forhold. Fullmakter brukes både i privat og i næringsliv, for eksempel ved banktransaksjoner, kjøp og salg av eiendom, kontraktsinngåelser og andre rettslige handlinger.

Fullmakter deles vanligvis inn i generelle og særskilte (konkrete) fullmakter. Generell fullmakt gir fullmektigen bred myndighet innen et bredt oppgaveområde, mens særskilt fullmakt gir myndighet til bestemte handlinger eller saker. Fullmakter kan være tidsbegrenset eller av varig karakter. Bankfullmakter og forvaltningsfullmakter er vanlige spesialformer som ofte krever ekstra formalitet.

Opprettelse og formalia: for at en fullmakt skal være gyldig og håndhevbar, bør den være skriftlig og tydelig spesifisere hvem som gir fullmakten, hvem som mottar den, hvilket omfang den dekker, og varighet samt eventuelle begrensninger. I enkelte tilfeller, spesielt ved store transaksjoner, bank- og eiendomssaker, kan notarial bekreftelse eller vitner være nødvendig.

Tilbakekallelse og opphør: en fullmakt kan trekkes tilbake av fullmaktsgiver når som helst før utløp. Den opphører ved utløp, ved fullføring av formålet, eller ved død. Fullmektigen har plikt til å handle i samsvar med fullmakten og i fullmaktsgiverens interesser, og til å føre regnskap over handlingene. Misbruk av en fullmakt kan gi erstatningsansvar.

---