Home

Opprettelse

Opprettelse er et norsk substantiv som betegner handlingen eller prosessen med å etablere, grunnlegge eller oppføre noe, samt tilstanden det fører til. Ordet brukes om å opprette institusjoner, bedrifter, lover eller kommuner, og i noen sammenhenger om gjenopptakelse eller gjenopprettelse av noe som har blitt påvirket av endringer eller forstyrrelser. I dagligtale refererer opprettelse ofte til å sette noe i gang, mens andre ord som etablering eller grunnleggelse ofte brukes i mer presise eller tekniske kontekster.

Etymologi: Opprettelse kommer fra verbet opprette, som betyr å etablere eller sette opp. Det bygges med prefikset

Bruksområder: Opprettelse brukes om prosessen med å opprette organisasjoner, institusjoner, fond eller lover, samt situasjoner der

Se også: etablering, grunnleggelse, oppretting, gjenopprettelse.

opp-
og
stammen
rette/rette
opp,
og
suffiks
-else
danner
et
abstrakt
substantiv.
Formen
er
beslektet
med
dansk
oprettelse
og
andre
germanske
røtter.
noe
blir
gjenopprettet
etter
forstyrrelser
eller
omstillinger.
I
offentlige
og
historiske
tekster
beskriver
man
ofte
opprettelsen
av
en
ny
stat,
en
by
eller
et
rettssystem.
I
mer
dagligspråklig
bruk
brukes
ofte
etablering
eller
grunnleggelse
som
synonymer.