Frysepunktet

Frysepunktet er temperaturen der et stoff går fra væske til fast fase, og hvor de to fasene er i likevekt ved et gitt trykk. For rene stoffer ved standardtrykk er frysepunktet ofte det samme som smeltepunktet; ved denne temperaturen eksisterer is og flytende væske samtidig i likevekt.

Trykk påvirker frysepunktet. Fordi is har større volum enn flytende vann, vil økende trykk generelt senke frysepunktet for vann. Effekten er liten ved vanlige trykkendringer, men blir viktig ved høye trykk eller i geologiske og tekniske sammenhenger.

Frysepunktet påvirkes også av oppløste stoffer. Frysepunktdepresjon er en koligativ egenskap: tilsetning av oppløste partikler senker frysepunktet i løsningen, og depresjonen avhenger av antall partikler. Derfor fryser en løsning ved lavere temperatur enn rent solvent. For eksempel vil havvann fryse ved lavere temperaturer enn ferskvann, avhengig av salinitet.

Praktiske anvendelser følger av frysepunkt og depresjonen i løsninger. Veisalt senker frysepunktet for å hindre isdannelse; kjølevæsker bruker glykol eller andre stoffer for å tillate lave temperaturer; frysepunktkontroll er sentralt i matindustri, farmasi og mange industrielle prosesser.

Frysepunkt kan også påvirkes av fenomenet superkjøling, der væsken forblir flytende under det normale frysepunktet hvis det ikke kommer kjernefrysing eller forstyrrelser. Se også smeltepunkt og iskrystallisering for relaterte begreper.