Friksjonsmaterialer

Friksjonsmaterialer er materialer som er utformet for å skape friksjon mellom to overflater slik at bevegelsesenergi omdannes til varme. De brukes primært i kjøretøyets bremser og clutch-systemer, men forekommer også i industriell maskineri, tog, heiser og andre maskiner som krever kontrollert oppbremsing eller kobling.

Friksjonsmaterialer deles ofte inn i grupper basert på sammensetning: organisk/nano-organiske (NAO), halvmetalliske, keramiske og karbon-keramiske. Organiske friksjonsmaterialer bruker bindere som fenolharpiks og inneholder fibre og fyllstoffer som glass, cellulose eller syntetiske fibre. Halvmetalliske inneholder en betydelig andel metallisk fyllstoff, noe som gir høy slitasje- og varmeledningsevne. Keramiske friksjonsmaterialer består av keramiske fibre og partikler og gir lavere slitasje og bedre termisk stabilitet, ofte ved høy temperatur. Karbon-keramiske systemer kombinerer karbon og keramiske materialer og brukes i høyytelsesbremser eller klutchapplikasjoner.

Egenskapene som bestemmer ytelsen inkluderer friksjonskoeffisient (som varierer med temperatur og belastning), slitasje, varmeholdelse, fade, støynivå og vibrasjoner. Slitasje fører til behov for utskifting, mens termisk stabilitet og varmeledning er avgjørende i krevende bruksområder. Miljø- og helseaspekter har påvirket sammensetningen; det har vært økt fokus på å redusere innhold av metall og å bruke asbestfrie bindere.

Friksjonsmaterialer finnes hovedsakelig i bremseklosser og bremsebakler samt i clutchskiver og andre friksjonskomponenter i industrielle systemer. Produksjonen omfatter blanding av fibre, fyllstoffer og bindere, forming og herdings-/sinteringsprosesser. Ny praksis inkluderer innkjøring av nye deler (bedding-in) for å oppnå jevn kontakt og stabil friksjon. Testing foregår i testbenker og på dynamometre for å måle friksjon, temperatur, slitasje og fade.

Miljø og avfallshåndtering: brukt friksjonsmateriale kan inneholde partikler og kjemikalier som må håndteres forsvarlig ved gjenvinning. Regelverk i mange land krever asbestosfrie produkter og begrensning av visse metallinnhold, samt krav til sikker håndtering og merking. Standarder for ytelse og sikkerhet styrer utviklingen og godkjenningen av friksjonsmaterialer.