Fremoverfeilretting

Fremoverfeilretting, ofte kalt forward error correction (FEC), er en metode for å oppdage og korrigere feil i digital data ved å legge til redundans til de sendte eller lagrede dataene før de transmitters. Metoden gjør det mulig å hente ut den opprinnelige informasjonen uten retransmisjon, noe som er nyttig i støyende kanaler, høy latens eller kringkastingssituasjoner.

Hvordan det fungerer: Avsenderen koder data ved hjelp av en feilrettende kode, som produserer en kodeord bestående av data og paritetsinformasjon. Underveis i overføringen kan kodeordet få feil. Dekoderen bruker ulike algoritmer for å rekonstruere den mest sannsynlige opprinnelige dataen, og kan korrigere flere feil. Det er en avveiing mellom mengden redundans og effektivitetskap: mer paritet gir sterkere feilretting, men reduserer faktisk nyttbar datahastighet.

Teknikker og koder: Vanlige familier inkluderer blokkoder (Hamming, BCH, Reed-Solomon) og konvolusjonelle koder, samt moderne varianter som turbo-koder og LDPC-koder. Reed-Solomon-koder er vidt brukt i lagringsmedier og optiske disker; interleaving brukes ofte for å håndtere burst-feil. LDPC- og turbo-koder drives via iterative avkodingsalgoritmer og brukes i moderne trådløse standarder og optiske systemer.

Anvendelser og historie: FEC utviklet seg i midten av 1900-tallet og har blitt en sentral teknologi i mange kommunikasjons- og lagringssystemer, slik som satellittlenker, digital-tv, CDs, DVDs og Blu-ray-disker, QR-koder og strømmeprotokoller. I praksis brukes FEC ofte sammen med ARQ (automatic repeat request) for å oppnå robust dataintegritet i upålitelige kanaler.

---