Frekvensområder

Frekvensområder er deler av frekvensspekteret som beskriver hvor signaler eller fenomener ligger i frekvens. Begrepet brukes i ulike felt som akustikk, elektronikk og radioteknikk. En frekvens angir hvor ofte en svingning gjentar seg per sekund, målt i hertz (Hz). Frekvensområder kan beskrive menneskelig opplevelse, tekniske standarder eller regulatoriske soner.

I lyd og akustikk betegner man ofte det hørbare området: omtrent 20 Hz til 20 kHz. Frekvenser under 20 Hz kalles infralyd, over 20 kHz ultralyd. For lydutstyr er ofte aktuelle bredder (båndbredde) og passbåndbeskrivelser.

I radiokommunikasjon deles spekteret inn i brede bånd som ofte brukes som praktiske referanser: LF ca 30 kHz–300 kHz, MF 300 kHz–3 MHz, HF 3–30 MHz, VHF 30–300 MHz, UHF 300 MHz–3 GHz, SHF 3–30 GHz og EHF 30–300 GHz. Bruk og regulering fastsettes av internasjonale organer som ITU og nasjonale myndigheter. Hvert område har ulike egenskaper ved spredning og tildeling av frekvensressurser.

I elektronikk og signalbehandling beskrives ofte et frekvensområde også som passbåndet til et filter; bredde defineres av båndbredden. I praksis velges frekvensområder ut fra ønsket bruk, for eksempel FM-radio rundt 87–108 MHz eller mobilnettverk i området 700 MHz til cirka 3,5 GHz.