Fosterhjemsavtale

Fosterhjemsavtale, eller avtale om fosterhjem, er i Norge en formell skriftlig avtale mellom barnevernet i kommunen og fosterfamilien som tar imot et barn eller ungdom i fosterhjem. Avtalen har som formål å beskrive rammer, forventninger og behov knyttet til omsorgsforholdet, og fungerer som grunnlaget for plasseringen og oppfølgingen av barnet.

Innholdet i avtalen varierer, men omfatter vanligvis mål for fosterplassen, ansvarsfordeling mellom fosterfamilien og barnevernet, oppfølging og støtte, økonomisk kompensasjon og refusjon av utgifter, samt krav til å gi barnet trygge rammer, daglige rutiner, helse og skolegang. Den beskriver også forhold rundt kontakt med biologiske foreldre eller familie i samsvar med planen, og hvilke vesentlige endringer som krever justering av avtalen. Prosessen innebærer vanligvis utarbeidelse i samarbeid med fosterforeldrene, barnet og barnevernet, og avtalen revideres ved behov, ofte årlig eller ved endringer i situasjonen.

Avtalen har juridiske og organisatoriske virkemidler og er underlagt relevant norsk lovverk og veiledere for barnevernsarbeid. Den kan avsluttes eller endres ved ny vurdering når barnet flytter til en annen plassering eller når behovene endres. Fosterhjemsavtalen er dermed et sentralt verktøy for å sikre et trygt og forutsigbart omsorgstilbud og for å sikre oppfølging og kvalitet i fosterhjemsordningen.