Formateringene

Formateringene er et samlebegrep for regler og konvensjoner som styrer hvordan informasjon presenteres i skrift, bilder og data. Begrepet brukes på tvers av medier og språk og omfatter både visuell layout og semantisk markering. Formatering bestemmer hvordan elementer som skrifttype, størrelse, fet eller kursiv, mellomrom, avsnitt og marger skal brukes, samt hvordan overskrifter, lister og bildetekster skal struktureres.

Historisk har formatering vært tett knyttet til trykte medier og typografi, der lesbarhet og estetikk var sentralt. Med den digitale utviklingen ble formateringen også kodet inn i markup og stilark, slik at både mennesker og datamaskiner kan tolke strukturen. I moderne bruk deles formatering ofte inn i typografisk formatering (utseendet), layout-formatering (struktur og plassering på siden eller skjermen) og semantisk eller markering (koding som HTML, Markdown, XML eller JSON). I tillegg omfatter det praksiser som bildetekster, tabeller, referanser og tilgjengelighet.

Anvendelsesområdene inkluderer trykt publisering, akademisk skriving, journalistikk, nettbaserte medier og programvaredokumentasjon. Formatering følger ofte faste retningslinjer eller stilguider ut fra redaksjonelle krav, språk og medium. I dag legger mange organisasjoner vekt på konsistens og lesbarhet gjennom stilark og templates, noe som også letter samarbeid og automatisering.

Trender og utfordringer inkluderer krav om tilgjengelighet og responsivitet på ulike enheter, samt balanse mellom estetikk og funksjon. Automatisering gjennom CSS, markup-språk og dataformatering forenkler vedlikehold og muliggjør maskinforståelighet og rike presentasjoner.