Forbrenningsgassene

Forbrenningsgassene er de gassformige produktene som dannes når et brennbart materiale forbrenner i et oksidasjonsmiddel, vanligvis luft. De forlater vanligvis et forbrenningsanlegg gjennom eksossystemet. Innholdet varierer med drivstoff, lufttilførsel og temperatur, og gassene blir ofte analysert for å sikre effektiv forbrenning og kontrollere utslipp.

De viktigste bestanddelene er karbondioksid (CO2) og vanndamp (H2O). Overflødig luft gir også noe oksygen (O2). I tillegg finnes nitrogen fra luft (N2) og i mindre mengder forbindelser som CO ved ufullstendig forbrenning. Drivstoffer inneholder ofte svovel, som kan danne SO2; ved høy temperatur dannes også NOx (NO og NO2). Uforbrente hydrokarboner (HC) og partikler kan også forekomme.

Analyse av forbrenningsgassene (fluegasanalyse) brukes til å styre forbrenningen ved å kontrollere lambda og for å overvåke utslipp av CO, NOx og andre stoffer. Vanlige måleteknikker inkluderer elektro­kemiske sensorer og infrarød spektroskopi. Sikkerhetshensyn innebærer risikoen ved CO, som kan være luktfri og dødelig i dårlig ventilasjon.

Miljøpåvirkning og regelverk: CO2 bidrar til drivhuseffekt; NOx og SOx bidrar til sur nedbør og dannelse av ozon i lavere nivåer. Mange land har utslippsgrenser og regler for forbrenningsanlegg og kjøretøy, og bruker etterbehandlingssystemer for å redusere utslipp.

Reduksjon av forbrenningsgasser skjer gjennom bedre forbrenning, riktig brennstoff- og luftblanding, rensing og etterbehandling som SCR og katalytisk oksidasjon, samt energigjenvinning gjennom varmegjenvinning.