Folkegrupper

Folkegrupper er grupper innenfor et større samfunn som deles av felles kulturelle trekk, som språk, tradisjoner, religion eller opprinnelse. Begrepet brukes i sosiologi og demografi for å beskrive grupper med en felles identitet som ofte opptrer som en samfunnsmessig enhet, enten som minoriteter eller som urfolk og diasporagrupper. Grensesnittet mellom folkegrupper kan være flytende, og identiteter kan endres over tid.

Identitet og medlemskap i en folkegruppe kan være selvdefinert eller definert av samfunnet eller staten. Kjennetegn som språkbruk, kulturelle praksiser, hentet fra historien eller tilknytning til bestemte høgtider, kan brukes som indikatorer på medlemskap. Folkegrupper kan krysse nasjonale grenser og finnes ofte i flere land samtidig; samtidig kan de være gjenstand for nasjonale minoritetspolitikker og juridiske definisjoner som gir visse rettigheter og beskyttelser.

Forskning på folkegrupper bruker en blanding av metoder, blant annet folketellinger, spørreundersøkelser, etnografiske feltstudier, språkforskning og historiske kilder. Det er viktig å være bevisst på at identiteter er komplekse og kontekstuelle, og at klassifiseringer kan opprettholde eller utfordre stereotyper. Studier fokuserer ofte på kulturarv, språkvedlikehold, sosial organisering, interaksjon med majoritetssamfunnet og spørsmål om diskriminering og rettigheter.

Endringer i migrasjon, intermarriage, urbanisering og politikk påvirker folkegruppers størrelse og profil. Grupper kan gjennomgå assimilasjon, akulturering eller revitalisering av språk og tradisjoner. Mange land har politiske ordninger som beskytter minoriteters rettigheter og støtter språk- og kulturbevaring, samtidig som de søker inkluderende nasjonale fellesskap.