Flyforhold

Flyforhold er et begrep som beskriver de meteorologiske og operative forholdene som påvirker gjennomføring av flyvninger. Det omfatter været og atmosfæriske forhold, samt tilhørende operative begrensninger som luftromskonflikter, flyplassinfrastruktur og Notam-meldinger. Flyforholdene brukes av piloter, kontrolltårn og operatører til å vurdere om en flyvning kan gjennomføres sikkert under gjeldende regler og for å planlegge alternativer ved behov.

Været er sentralt for flyforhold og inkluderer synlighet, skydekke og tåke, vind og vindkast, nedbør, temperatur og luftfuktighet, samt farer som ising og turbulens. I tillegg spiller forhold such som terreng, havnivå og rullebanebane, inkludert om rullebanen er tørr, våt eller forurenset, en viktig rolle. Særlig farlige forhold inkluderer tordenvær, sterk vind og betydelig turbulens, samt potensielt ising i cumulus- eller kartebaserte skyer.

Data og varsling: Flyforholdene baseres på observasjoner og prognoser fra meteorologiske tjenester, flyplassrådgivning og luftfartsmyndigheter. Vanlige kilder er METAR- og TAF-rapporter, SIGMET og AIRMET-varsler, PIREP (pilotrapporter) og NOTAM-er. Under planlegging vurderes flyværemeldinger for å avgjøre om flyvningen skal gjennomføres under VFR (observasjonsbaserte regler) eller IFR (instrumentflyregler), samt hvilket rute- og høydevalg som gir best sikkerhet og effektivitet.

Regulering og praksis: Internasjonale standarder fra ICAO og nasjonale luftfartsmyndigheter angir minimumskrav til sikt, skydekke og andre forhold for forskjellige flykategorier. Operatører må ta beslutninger basert på flyforholdene, og kan måtte utsette, omdirigere eller avbryte en flyvning hvis forholdene ikke er tilfredsstillende.

Bruk og betydning: Flyforhold gjelder alle typer luftfart, fra privatflyging til kommersiell lufttransport og helikopteroperasjoner, og er grunnlaget for trygge beslutninger under planlegging og gjennomføring av flyginger.