Flertallsvalgssystemet

Flertallsvalgssystemet, ofte omtalt som first-past-the-post (FPTP), er et valgssystem der hvert valgdistrikt velger én representant. Kandidaten som får flest stemmer i distriktet vinner setet, selv om ingen kandidat har absolutt flertall. Systemet krever derfor ikke at vinneren har en majoritet, bare at han eller hun har flest stemmer i distriktet. Man deler politiekontoret inn i enkeltkretsområder, og mandatet fordeles basert på antall distrikter vunnet.

I praksis betyr det at velgerne stemmer på en kandidat i sin krets, og den kandidaten med flest stemmer får setet. Den partisammenslåtte virkning av stemmene speiles ofte i antallet seter som tilordnes hvert parti, men forholdet mellom stemmer og seter blir ikke nødvendigvis proporsjonalt. Stemmer som ikke fører til seier i distriktet betegnes ofte som bortkastede stemmer. Systemet fremmer tydelig ansvarsfordeling til distriktsrepresentanter og kan bidra til politisk stabilitet og klare regjeringer.

Fordeler og ulemper står i kontrast. Fordelene inkluderer enkelhet for velgere, lett å forstå prosessen og ofte sterk parlamentarisk ansvarlighet. Ulempene omfatter risiko for disproportionalitet mellom stemmer og seter, underrepresentasjon av småpartier og markant geografi­sk skjevhet som kan oppstå fra distriktsgrenser og grensedragning, noe som i noen tilfeller kan favorisere større partier eller regionale blokker.

Eksempler på land som bruker flertallsvalg i nasjonale valg inkluderer Storbritannia, Canada og USA. Flere land har gått bort fra FPTP til andre systemer for visse valg, og noen steder brukes blandede eller alternative systemer.