valgdistrikt

Valgdistrikt, også kalt valgkretser i mange sammenhenger, er geografiske områder som brukes som enheter i valgprosesser. Hovedformålet er å samle velgere som bor innenfor samme område slik at stemmene teller for en felles representasjon i et lovgivende organ. Distriktets grenser og størrelsen på mandatene som følger hvert distrikt, påvirker hvordan stemmer oversettes til seter og dermed hvilken politikk som får gjennomslag.

Grenser for valgdistrikter fastsettes av myndighetene og kan justeres regelmessig for å opprettholde forholdsmessighet mellom befolkningen og antall representanter. Dette skjer ofte basert på folketellinger, demografiske endringer og administrative grenser. I mange land brukes uavhengige kommisjoner eller lignende prosesser for å redusere politisk påvirkning ved kartleggingen av distriktet.

Dimensjonen av valgdistriktet, altså antall mandater som følger distriktet, har stor betydning for representationen. I proporsjonale systemer påvirker distriktsstørrelsen hvor tett stemmer fordeles mellom partier, mens andre systemer bruker distriktets grenser til å konstituere enkeltkandidater eller partiuttak. Redistricting kan derfor være et viktig verktøy for å sikre lik stemmevekt og for å unngå betydelige preferanseforskyvninger mellom valg.

Praksis og benevnelser varierer mellom land og språk. Begreper som valgdistrikt eller krets brukes i ulike nasjonale kontekster, og detaljer om hvordan distriktene opprettes, opprettholdes og endres, følger ofte nasjonale regler og institusjonelle tradisjoner. See also: valg, representasjon, valglovgivning.