Flertallskrav

Flertallskrav er en grammatisk betegnelse som beskriver krav til tallform i en nominalfrase. I norsk grammatikk innebærer det at ord som står i forhold til et flertallssubstantiv må bøyes i flertall. Kravet gjelder særlig adjektiver, determiners og pronomen som beskriver eller står sammen med flertallssubstantiv, og det er en viktig del av samsvarsbøyingen i bokmål og nynorsk.

Adjektivbøying er det tydeligste området der flertallskrav kommer til uttrykk. Når hovednavnet i en frase er i flertall, bøyes adjektivet i flertall: store biler, de store bilene. I entall ubestemt og i entall bestemt form har adjektivet en annen, enhetlig bøyning: en stor bil, et stort hus, den store bilen. I nynorsk har tilsvarende mønstre, med regionale forskjeller i enkelte former.

Bestemmer og pronomen følger også flertallskravet i konstruksjoner med flertall. I flertall brukes pronomen som de eller dei, og determiners i samsvar med flertall: de store bilene. Tallord og mengdeord påvirker også nominalfrasens form: to biler, mange mennesker.

Unntak og variasjon finnes likevel. I enkelte dialekter eller i uformell norsk kan adjektivet bære mindre tydelig flertallsbøying, spesielt når substantivet har masse- eller kollektiv betydning, eller i faste uttrykk. Masseuttrykk som mye penger i bokmål eller mykje pengar i nynorsk viser også variasjon i hvordan mengdeordet speiler tallformen i resten av frasen.

Flertallskrav er derfor en del av selve konstruksjonen av norsk setningsstruktur og bidrar til tydelighet og grammatisk korrekthet.