Finishingbehandlinger

Finishingbehandlinger er prosesser som påføres et materiale etter hovedbearbeiding for å endre overflatens egenskaper eller utseende. Slike behandlinger kan være kosmetiske, og gi farge, glans og tekstur, eller funksjonelle, og forbedre holdbarhet, korrosjons- eller vannmotstand, eller berøringsfølelse. Behandlingene kan være basert på belegg, kjemiske overflatebehandlinger eller mekaniske etterbehandlinger og varierer med materiale og bruksområde.

De vanligste kategoriene varierer etter materiale. Trebehandlinger inkluderer farging, lakkering, beising og oljebehandlinger. Metallbehandlinger omfatter overflatebelegg som elektroplate, anodisering, passivering og andre kjemiske eller termiske behandlingsmetoder. Tekstilbehandlinger inkluderer etterbehandlinger som herding, varmebehandling, impregnering og kjemiske etterbehandlinger. Papir og emballasje kan gjennom belegg og kalendering oppnå glans og fuktmotstand. Innen betong brukes tetning, sliping og polering for å forbedre slitestyrke og utseende.

Prosessene følger ofte faser som forberedelse (rensing, avfetting, sliping), påføring (pensling, sprøyting, dypping), og herding ved varme eller UV-herding. Kvalitetskontroll vurderer tykkelse, vedheft og overflatesymmetri. Valg av metode avhenger av substratmateriale, krav til ytelse og miljøhensyn.

Miljø- og sikkerhetsaspekter er viktige i finishingbehandlinger. Mange prosesser bruker løsemidler eller kjemikalier og kan gi utslipp av VOC-utslipp, avfall og helsefare ved feil bruk. Regelverk og sertifiseringer kan påvirke hvilke metoder som kan brukes og hvordan avfall håndteres.