Fettavleiring

Fettavleiring betegner akkumulasjon av fett (lipider) i celler og vev. Tilstanden kan være en normal del av energilagring i fettvev, men innebærer ofte fettakkumulering i ikke-fettvev ved metaboliske tilstander som fedme og insulinresistens. Begrepet brukes i fagfelt som fysiologi, endokrinologi og hepatologi for å beskrive både fysiologisk lagring og patologisk fettinnlagring.

Vanlige lokaliteter inkluderer/fatt unntak: Fettvev er den primære lagringsplassen for triacylglyceroler. Ektopisk fettavleiring forekommer i lever (hepatic steatose), i skjelettmuskulatur og i hjerte (intramyocellulært fett og fettavleiring i myocardium), samt i bukspyttkjertel og i veggene av blodår, hvor lipidinnlagring kan bidra til aterosklerose og reduserte vekstforhold. Fettavleiring i leveren er ofte forbundet med alkohol, fedme og metabolsk syndrom, mens aterosklerotiske plakk består av lipider og inflammatoriske celler i arterieveggene.

Årsaker og mekanismer inkluderer økt levering av frie fettsyrer fra lipolyse i adipøse vev og kosthold, økt de novo lipogenese i lever og reduserte mekanismer for fettforbrenning. Når kapasiteten for lagring i fettvev overskrides eller ved insulinresistens, akkumuleres lipider i ikke-fettvev, noe som kan føre til lipotoxicitet, inflammatorisk respons og komplikasjoner som steatose, nedsatt organfunksjon og økt risiko for kardiometabolsk sykdom.

Diagnose og behandling baserer seg på bilde og prøver: ultralyd, CT eller MR for fettavleiring, leverbiopsi i utvalgte tilfeller, og blodprøver som leverfunksjonstester og lipidprofil. Forebygging og behandling fokuserer på vektkontroll, regelmessig fysisk aktivitet, moderat alkoholinntak og behandling av underliggende tilstander som diabetes og dyslipidemi.