Fellesskapsbaserte

Fellesskapsbaserte tilnærminger er utviklings- og implementeringsmetoder som vektlegger lokalsamfunnets rolle i utforming, gjennomføring og evaluering av tiltak. Begrepet bygger på ideen om at mennesker og organisasjoner som er en del av et fellesskap har unik innsikt i sine behov, ressurser og barrierer. Tilnærmingen foretrekker deltakelse og samarbeid framfor enveiskommunikasjon fra myndigheter eller eksperter.

Viktige prinsipper inkluderer medvirkning og eierskap, kontekstuell tilpasning, og å styrke sosiale nettverk og tillit. Prosjekter ofte utvikles i partnerskap mellom helsesystemer, skoler, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnets egne aktører, og bruker ofte co-creation og lokalsamfunnsbasert forskning.

Typiske bruksområder er offentlige helseprogrammer, forebygging av sykdom, psykisk helse, sosialt arbeid, utdanningsinitiativer og kriminalitetsforebygging. Eksempler kan være helseopplæring drevet av lokalmiljøet, peer-mentoring, eller forskningsprosjekter der innbyggere bidrar i utformingen og tolkningen av data (community-based participatory research).

Fordeler inkluderer økt relevans, aksept og bærekraft, samt forbedret tillit mellom myndigheter og innbyggere. Utfordringer kan være behov for betydelige ressurser, varierende kapasitet mellom lokalsamfunn, utfordringer med koordinering og måling av effekt, samt risiko for ekskludering eller tokenisme hvis deltakelse er overfladisk.

Begrepet brukes i ulike sektorer og varierer i betydning mellom land og fagfelt. Fellesskapsbaserte tilnærminger forbindes ofte med bottom-up- eller participatory-metoder, og anses som supplement til mer tradisjonelle, sentraliserte strategier.