Feilassosiasjon

Feilassosiasjon er en feilaktig forbindelse mellom to eller flere begreper, hendelser eller stimuli som oppfattes som meningsfull, men som ikke støttes av faktiske årsakssammenhenger. Begrepet brukes i psykologi, lingvistikk og i hverdagslig tenkning for å forklare hvorfor folk trekker ugyldige konklusjoner basert på koblinger i hukommelse og erfaring.

Årsaker og mekanismer: Feilassosiasjoner oppstår når hjernen bygger assosiasjonsnettverk basert på likhet, tidsnærhet, kontekst eller stereotyper. Faktorer som priming, mental tilgjengelighet, bekreftelsesskjevhet og illusoriske korrelasjoner bidrar til at to hendelser oppfattes som knyttet, selv om sammenhengen ikke er substansiell. Kulturell læring og personlig erfaring former også hvilke assosiasjoner som etableres.

Eksempler: Man kan føle en positiv forbindelse til en sang fordi den ofte forekommer i lykkelige situasjoner, selv om sangen ikke har årsak til de følelsene. En person kan anta at en gruppe mennesker deler et trekk basert på en stereotype, til tross for individuell variasjon. I hukommelsen kan man feilattribuere opprinnelsen til et minne eller forklare en reaksjon med en feil årsak.

Betydning: Feilassosiasjoner er relevante i forskning på hukommelse, læring og språk, og i kliniske eller pedagogiske sammenhenger der man prøver å redusere uønskede koblinger og feilslutninger. Metoder inkluderer eksperimenter med paring og kildekontroll, samt bevisstgjøring om kognitive bias og statistisk informerte tolkninger.

Relatert: illusoriske korrelasjoner, misattribusjon av hukommelse og falske minner, samt prinsipper for assosiasjonslæring.