Fasettledd

Fasettledd, også kalt fasettled (zygapophysialledd), er små synoviale ledd mellom nabovertebra i ryggraden. Hvert fasettledd dannes av et leddflatepar bestående av den inferiorartikulære prosessen til vertebraen over og den superiorartikulære prosessen til vertebraen under, som er dekket av hyalin brusk og kapslet inn i en felles kapsel med synovialvæske. Sammen med mellomvertebrale skiver og ligamenter bidrar fasettledd til stabilitet og styring av ryggraden.

Beliggenhet og orientering varierer etter region:

- Cervikal rygg (hals): fasettledd er orientert i en vinkling cirka 45 grader mellom sagittal og frontal plan, noe som muliggjør fleksjon, ekstensjon og viss rotasjon.

- Thorakal rygg (bryst): leddene ligger mer i et frontal plan og tillater rotasjon i større grad men har større begrensning av fleksjon/ekstensjon grunnet ribbekonstruksjoner.

- Lumbal rygg (nederste del): leddene ligger nær sagittal orientering, noe som tillater betydelig fleksjon og ekstensjon og begrenser rotasjon.

Funksjon og innvirkning: Fasettledd fungerer som guider for ryggvirvlenes bevegelser og bidrar til stabilitet og load-sharing i ryggraden. De kontrolerer og begrenser bestemte bevegelser og samarbeider med discus og ligamentsystemet for å opprettholde riktig posisjon og beskyttelse av ryggmargen.

Innervasjon: Fasettleddets smertefølsomme endeområder blir vanligvis forsynte av de mediale grenene til dorsalgrener av spinalnervene på samme nivået og nivået over (to grener per ledd i mange regioner).

Patologi og klinikk: Fasettleddsyndrom oppstår ved degenerative forandringer som artrose eller betennelse i leddene, ofte som del av spondylartrit og aldersrelaterte forandringer. Symptomene er ofte lokalisert axialt i rygg eller nakke, forverret av ekstendert eller rotert bevegelse og ved lengre belastning.

Diagnostikk og behandling: Bildediagnostikk (RTG, CT, MR) brukes for å vurdere ben- og vevsendringer, men den mest spesifikke diagnostikken er diagnostiske blokkeringer av fasettleddets sensoriske nerver. Behandling omfatter konservativ behandling med NSAIDs, fysioterapi og trening; injeksjoner i fasettleddet med lokalanestesi og muligens kortikosteroid, samt nevroablasjon (radiofrekvent denalisering) ved kroniske tilfeller. Kirurgi er sjelden nødvendig, og bare ved spesifikke kompresjons- eller mekaniske indikasjoner.