Fargetrykk

Fargetrykk er trykking av bilder i farger ved hjelp av flere trykkfarger. Den vanligste formen er firefargetrykk, som bruker cyan (C), magenta (M), gul (Y) og svart (K), ofte omtalt som CMYK. Målet er å gjenskape et bilde med et bredt nyanseomfang ved at de ulike fargene legges oppå hverandre slik at øyet oppfatter et sammenhengende farget resultat.

Prosessen omfatter fargegjennomgang og separasjon: et fargerommet bilde deles i fire separate kanaler for CMYK. Hver kanal konverteres til halftone-dots og trykks oppnår registrering mellom fargene ved at hvert pass legges ned i riktig vinkel og rekkefølge. Trykkplater blir laget for hver farge, og sluttresultatet avhenger av presis registrering og kontroll av dotstørrelse og kontrast.

I praksis skyldes fargetrykk i stor grad offsetlithography, men digitale trykkere kan også gjengi farger ved hjelp av CMYK eller utvidede fargemodeller. For kortere opplag brukes ofte digitale prosesser eller inkjet-teknologi. For spesielle farger utenfor CMYK, eller for ensartede merkeidentiteter, benyttes spotfarger som Pantone.

Fargehåndtering er sentralt i fargetrykk: ICC-profiler, densitetsmåling og korrekt trapping bidrar til konsistens mellom trykk, skjermer og papirmaterialer. Kvalitetskontroll inkluderer også korrekt innfarging, registrering og justering av fargenes balanse gjennom hele produksjonen.

Historisk har fargetrykk utviklet seg fra manuelle teknikker til moderne offset og digital produksjon, noe som har gjort det mulig å produsere store opplag med konsekvent fargegjengivelse i mange medier, som magasiner, bøker og emballasje.