Fargesystemer

Fargesystemer er måter å beskrive, måle og gjenskape farger på. De organiserer farger gjennom teorier om primærfarger, avhengighet av enheter og hvordan menneskelig syn oppfatter farge. Fargesystemer deles gjerne i additiv og subtraktiv modellering. I additiv fargemodell bygges farger ved å blande lys: rødt, grønt og blått (RGB). Dette brukes på skjermer og i digitale bilder. I subtraktiv modellering bygges farger ved å bruke pigmenter som absorberer lys: cyan, magenta, gul og ofte svart (CMYK). Trykk- og malingprosesser følger denne logikken.

Et fargerom er en matematisk representasjon av et sett med farger. Noen fargerom er avhengige av enhetens egenskaper (device-dependent), mens andre er utformet som standardiserte referanser for bredere overførbarhet. De vanligste fargerommene for digitale medier er RGB-baserte rom som sRGB, Adobe RGB og ProPhoto RGB. sRGB er standard for nettet og de aller fleste skjermer; Adobe RGB og ProPhoto RGB gir bredere fargeområder og er ofte brukt i profesjonell bildebehandling. For trykk er CMYK-området vanligvis brukt, med fargedefinisjoner knyttet til trykkprosesser.

Persepsjonelle og metrikkbaserte systemer som CIE XYZ, CIELAB og CIELUV er utviklet for å være uavhengige av enheten og bedre reflektere menneskelig oppfatning. Color management bruker ICC-profiler for å konvertere mellom ulike fargerom og oppnå konsistente farger på tvers av enheter. I praksis brukes fargesystemer i design, fotografi, trykk og belysning. I tillegg finnes Pantone og andre spot-fargetyper som spesifiserer nøyaktige fargeprøver for trykk og produksjon.