Fargebestandighet

Fargebestandighet er evnen til et materiale, vanligvis tekstiler, til å beholde sin opprinnelige farge under påvirkning av ytre faktorer som lys, vask, friksjon og kroppslig svette. En høy fargebestandighet betyr at fargen blekner lite eller ikke i det hele tatt, og at misfarging på tilstøtende materialer unngås. En lav fargebestandighet fører til synlig fargeendring, flekker eller fargeoverføring.

Vanlige tester dekker områder som fargebestandighet mot lys, vask, friksjon og svette. Lysfasthetstester følger ofte ISO- og/eller AATCC-standarder (for eksempel ISO 105-B02 og tilsvarende AATCC-metoder). Vaskfasthet måles vanligvis med ISO 105-C06 (og tilhørende deler som C01–C02) eller AATCC 61, der tekstiler vaskes under kontrollerte forhold og vurderes mot en gråskala. Friksjonsfasthet, eller crocking, måles med ISO 105-X12 eller AATCC 8. Svettefasthet vurderes via ISO 105-E04 eller tilsvarende tester, og vurderes også med gråskala for endring og flekker.

Vurdering skjer ved å sammenligne med gråskalaer for fargeendring og flekker og gi en klassifisering av resultatene. Resultatene påvirker produktdesign, fargevalg og sluttbrukers forventninger. Dataene brukes av produsenter for å velge kjemi og fiberkombinasjoner, og av myndigheter og standardiseringsorganer for å sertifisere produkter.

Faktorer som påvirker fargebestandigheten inkluderer type fiber, type farge og bindemidler, vaskeegenskaper, temperatur, pH og bruk av tilsetninger. Forbedringer kan oppnås gjennom bedre fargestoffvalg, fixing og etterbehandlinger. I praksis må leverandører, merker og forbrukere vurdere krav til fargefasthet basert på bruksområde og forventet belastning.