Etterspørselstopper

Etterspørselstopper, eller demand stopper, er en mekanisme eller policy som har som mål å begrense eller dempe etterspørselen etter en vare eller tjeneste. Begrepet brukes i ulike sektorer og refererer vanligvis til tiltak som skal bringe etterspørselen i balanse med tilgjengelig kapasitet, særlig under perioder med knapphet eller risiko for systemsvikt.

I energisektoren er etterspørselstopper ofte knyttet til etterspørselsstyring og lastutjevning. Eksempler inkluderer dynamisk prising, tidsbaserte tariffer eller direkte begrensning av forbruk i bestemte perioder. I vann- og matvareforsyning kan restriksjoner på kjøp, kvoter eller køordninger fungere som etterspørselstopper ved behov for sparetiltak eller rettferdig fordeling av ressursene. I telekommunikasjon og informasjonsteknologi kan nettverksoperatører bruke prioriteringer eller midlertidige nedtrappingstiltak for å hindre overbelastning når kapasiteten er knapp.

Tilnærminger til implementering varierer etter sektor, men felles trekk er at tiltakene forsøker å styre eller begrense kjøp og forbruk når tilbudet ikke rekker til. Fordeler inkluderer økt systemstabilitet, redusert risiko for alvorlige avbrudd og mindre prisvolatilitet. Ulemper kan være redusert forbrukerfrihet, potensielle rettferdighetsproblemer og kostnader knyttet til administrasjon og håndheving av tiltakene.

Betydningen av termen varierer med kontekst, og den brukes ofte i forbindelse med rasjonering eller mer generelle former for etterspørselsstyring. Relaterte begreper inkluderer etterspørselsstyring, rasjonering og prisbaserte insentiver.