Etterspørselsfleksibilitet

Etterspørselsfleksibilitet er evnen til å endre eller flytte strømforbruk i respons til pris-signaler eller nettbelastning, slik at etterspørselen følger tilgjengelig produksjon eller reduserer topper. Dette innebærer at forbrukere eller samfunnet kan redusere, utsette eller øke forbruket i bestemte perioder. Innen energimarkedet brukes begrepet ofte i sammenheng med etterspørselsrespons (demand response) og integrering av variabel fornybar energi. Målet er å øke systemets effektivitet ved å legge til rette for lastflytting eller lastreduksjon når produksjonen er begrenset eller prisene høye, og dermed avlaste nettet, senke kostnader og forbedre pålitelighet.

Aktører i energisystemet kan oppnå fleksibilitet gjennom prisbaserte mekanismer som tidsvariasjon i pris eller kritisk peak-prising, samt insentivbaserte programmer som direkte belastningskontroll eller avbruddskontrakter. Teknologi som smarte målere, hjemme- eller bygningsstyringssystemer og tilkoblede enheter gjør mulig måling og automatisert respons. Aggregatorer kan samle mange små forbrukere til én fleksibel ressurs for markeder.

Typisk måles etterspørselsfleksibilitet i hvor raskt og hvor mye forbruket reagerer, varighet av responsen, og hvor varig den er. Nøkkelfaktorer inkluderer responstid, elastisitet og risiko for rebound etter prisendringer. Programmer varierer fra husholdninger til store industrikunder.

Bruksområder inkluderer oppvarming, kjøling, varmtvannsbereding, batterier og elektriske kjøretøy. Fordeler inkluderer reduserte toppbelastninger, lavere systemkostnader, bedre integrasjon av vind- og solkraft, og økt nettkapasitet.

Utfordringer er deltakermotivasjon, personvern, databeskyttelse, utforming av tariffer, prisvolatilitet og risiko for feilrespons. Realisering krever klare tariffer, kontrakter og rammer mellom forbrukere, aggregatører og nettselskaper, samt markedsdesign som verdsetter fleksibilitet som ressurs, for eksempel i kapasitet- eller balansemarkeder.