Etterinteraksjonsundersøkelser

Etterinteraksjonsundersøkelser er en forskningsmetode som analyserer interaksjoner etter at de har funnet sted, med mål om å forklare hendelsesforløp, beslutninger, kommunikasjon og utfallet av interaksjonen. Metoden bygger på retrospektiv forståelse av hva deltakerne husker og opplever.

Formålet er å identifisere misforståelser, utilsiktede konsekvenser og muligheter for forbedring i systemer, prosesser eller opplæring, samt å kartlegge hvordan interaksjonen påvirket brukere og beslutninger.

Metoder kan inkludere retrospektive intervjuer, debrief-samtaler, spørreundersøkelser om opplevd forståelse og effekt, og analyse av transkripsjon eller loggfiler fra interaksjonen. Kvalitative tilnærminger som tematisk analyse og innholdsanalyse brukes for å trekke ut mønstre, mens noen studier også bruker kvantitative mål på utfall.

Anvendelsesområder omfatter helsetjenester, utdanning, kundeservice og offentlig forvaltning, der man ønsker å vurdere beslutningsprosesser, læring og brukeropplevelse etter en interaksjon.

Etiske hensyn inkluderer informert samtykke, konfidensialitet og forsvarlig håndtering av sensitive opplysninger, samt bevissthet om hukommelsesbias og gjengivelsesfeil.

Begrensninger inkluderer avhengighet av etterpåminnelser og selvrapportering, risiko for hukommelsesforskyvninger, og manglende evne til å erfare sanntidsprosesser. Derfor kombineres ofte etterinteraksjonsundersøkelser med andre metoder for å få et mer komplett bilde.

Et kort eksempel er evaluering av en pasient–lege konsultasjon der etterinteraksjonsintervjuer undersøker om pasienten oppfattet råd og plan, og om målene ble tydelig kommunisert.