Etterforklaringer

Etterforklaringer er forklaringer som blir gitt etter en påstand, uttalelse eller handling, med formål å klargjøre, rettferdiggjøre eller nyansere det som ble uttrykt tidligere. Ordet består av etter- og forklaring, og brukes særlig i norsk offentlighet og mediepraksis. I politisk kommunikasjon er etterforklaringer vanlige når en offentlig figur blir møtt med kritikk eller misforståelser, og de kan innebære grunngivelser, presiseringer av mening, eller oppdatert data. I medieomtale omtales ofte en etterforklaring som et forsøk på å rydde opp i betydningen av noens uttalelser etter at reaksjonene har kommet.

I andre felt, som næringsliv eller offentlige etater, kan etterforklaringer komme etter feil i rapportering eller etter at en beslutning har blitt fulgt av ny informasjon. Mange etterforklaringer inneholder unnskyldning eller beklagelse, men de kan også innebære en ny tolkning eller ny vektlegging av forholdene.

Etymologien er enkel: etter- betyr 'som kommer etter', og forklaring betyr 'klarlegging av noe som ikke er kjent eller forstått'. Begrepet brukes også om kritiske kommentarer i etterkant av en hendelse, der talspersoner tilbyr ytterligere detaljer for å avdramatisere situasjonen eller for å endre oppfatningen av hendelsen.

Kritikk av etterforklaringer varierer. Noen ser dem som nødvendig oppklarende kommunikasjon, mens andre oppfatter dem som opportunistiske eller som forsøk på å unnlate å gi førsteinntrykket fullstendig. Som praksis henger effekten ofte på troverdighet og timingen.