Equalisering

Equalisering er prosessen der frekvensinnholdet i et signal justeres for å oppnå ønsket frekvensrespons. Målet kan være å kompensere for egenskaper ved lydkilder, lydutstyr eller rom, eller å forme lydens tonalitet etter behov. I praksis innebærer det å enten dempe eller å forsterke utvalgte frekvenser slik at signalet fremstår mer balansert eller tydelig.

I lydteknikk skiller man ofte mellom grafisk og parametisk equalisering. Grafiske enheter har faste frekvensbånd med egen nivåjustering; parametriske enheter lar brukeren velge sentralt frekvenspunkt, justere båndbredden (Q) og endre gain. I tillegg finnes shelving-filtere som letter å heve eller senke hele lav- eller høyfrekvensområdet, og notch-filtre som fjerner smale problemfrekvenser.

Anvendelser inkluderer tonekontroll i innspilling og live‑gjengivelse, mastering for finjustering av balanse og intelligibility, og romakustikk for å motvirke sterke resonanser eller dempe klangfreflekter. Equalisering brukes også i signalprosesserings- og moduleringsteknikker for å oppnå ønsket lydprofil eller for å rette opp kanalskjevheter.

Viktige forhold er at equalisering ofte gir faseforskyvning og kan påvirke fasekoherens. Overdreven boosting eller cutting kan øke støy og forvrengning og gjøre lyden mindre naturlig. Bedre resultater oppnås gjennom målrettet analyse og målinger, som spektralanalyser og lytteevaluering, samt riktig rom- og høyttalersplan.

I telekommunikasjon og dataoverføring brukes begrepet også for å motvirke kanaldistorsjon og frekvensavvik gjennom elektroniske eller digitale equalizere.