Enkeltparitetsystemer

Enkeltparitetsystemer er en enkel metode for feildetektering som bruker en enkelt paritetsbit per dataord eller blokk. Pariteten beregnes som en XOR-operasjon av databitene, og paritetsbiten legges til slik at antallet bitverdier som er 1 i ordet blir partall. Når dataene senere leses eller mottas, beregnes pariteten på nytt og sammenlignes med paritetsbiten. Dersom pariteten ikke stemmer, har en feil oppstått i dataene.

Fordeler og begrensninger: Enkeltparitetsystemer er enkle og kostnadseffektive å implementere, og de gir rask feildetektering. De kan imidlertid bare oppdage at det har skjedd en feil i et ord med et oddetall av feilbiter; de kan ikke oppdage alle typer feil, og de kan ikke lokalisere hvilke biter som er feil eller rette feilen uten tilleggsinformasjon. For krevende pålitelighet brukes ofte mer avanserte feilrettingskoder (ECC) som bruker flere paritets- eller kontrollbiter, for eksempel Hamming-koder eller andre koder som kan lokalisere og korrigere enkeltbiter feil.

Anvendelser: Enkeltparitetsystemer brukes ofte i enkle kommunikasjonskanaler og i minne for rask og lavkost feildetektering. I lagringssystemer kan begrepet enkeltparitet beskrive en enkel form for paritetsbasert redundans som støtter rekonstruering av data ved tap av en enhet, selv om moderne løsninger ofte kombinerer paritet med andre teknikker for høyere pålitelighet. Relasjonen til bedre feilkorrigsjonsteknikker er tydelig: paritetsbasert deteksjon er et lavterskeltilbud som ofte utgjør første forsvar i en lagrings- eller kommunikasjonsarkitektur.