Energiuavhengighet

Energiuavhengighet er graden av avhengighet et land har av energi som importeres eller produseres utenlands for å møte innbyggeres og næringslivets behov. Den omfatter både andelen primærenergiprosessering som importeres (som olje, gass og kull) og avhengigheten av utenlandsk elektrisitet, teknologier ogMaterialer, inkludert sjeldne jordarter som er viktige for industri og energiomstilling. Energiuavhengighet må ofte måles i flere dimensjoner: hvor stor del av energiforbruket som dekkes av import, hvilke leverandørland som er dominerende, hvor mangfoldig leverandørbasen er, og i hvilken grad landet har reserver eller tilstrekkelig kapasitet til å møte kortsiktige forstyrrelser.

Dimensjonene inkluderer også indirekte avhengighet gjennom handel med energiintensive produkter og tilgang til kritiske mineraler som trengs for fornybarenergi og batterier. Nivået på elektrisitetsimport, kapasiteten i interkonektive energimarked og tilgangen til strategiske reserver bidrar også til den samlede sårbarheten. Faktorer som geografisk lokalisering, politiske forhold i energileverandørland, prisvolatilitet i globale energimarkeder og omstillingsrater mot lavutslippsenergi påvirker nivået av energiavhengighet.

Effekter av høy energiavhengighet inkluderer prisvolatilitet, sårbarhet for forstyrrelser i leveranser og potensielt økonomisk og politisk press. Politiske svar fokuserer ofte på diversifisering av energimiksen, utbygging av fornybar energi og lagring, styrking av energisikkerhet gjennom strategiske reserver, utvidet kryssgrensernetting og tiltak for energieffektivitet og etterspørselsstyring. Regionalt samarbeid og markedsintegrering kan også redusere avhengigheten i lange perioder.