Endovaskulære

Endovaskulære refererer til procedurer og behandlinger som utføres innenfor blodkarene ved hjelp av perkutane kateterbaserte teknikker, uten åpen kirurgi. Metoden bruker vanligvis bildestøttet veiledning og minimale snitt eller injiseringer, og har som mål å behandle sykdommer i arterier og vener over hele kroppen. Utførende fagpersoner inkluderer intervensjonsspesialister innen radiologi, vaskulær kirurgi og kardiologi.

Vanlige endovaskulære indikasjoner inkluderer aneurismer, okklusive eller stenotiske kar, og andre vaskulære patologier. Eksempler på spesifikke prosedyrer er endovaskulær aneurisme-reparasjon (EVAR) og thorakale endevenner (TEVAR) for aortaaneurismer, angiooplastikk med stenting for perifere eller koronare arteriestengelser, samt carotid endovascular behandling som stentangioplastikk for cerebrovaskulær sykdom. Embolisering og andre kateterbaserte teknikker brukes også til å kontrollere blødning eller avvik i blodforsyning.

Utstyr og gjennomføring inkluderer tilgang via arterie, ofte femoral eller radial, katetre, guidewire og stenter eller stentgraft, kombinert med bildeveiledning gjennom fluoroskopi og angiografi. Prosedyrene foregår i kateteriseringslaboratorier og krever vanlig anestesi (lokal eller regional) og antikoagulasjonsbehandling under inngrepet.

Fordeler ved endovaskulære metoder er mindre invasivitet, kortere sykehusopphold og raskere rehabilitering sammenlignet med åpen kirurgi. Risikoer inkluderer vaskulære komplikasjoner, endlekkasje etter EVAR, slag- eller embolirisk ved karintervensjoner, nyrefunksjon ved kontrastmedisinering og stentrelaterte komplikasjoner. Utfallet avhenger av sykdommens karakter og pasientfaktorer.

Endovaskulære prosedyrer fortsetter å utvikles med avansert materiale som stenter, stentgrafts, og emboliseringsmidler, og de spiller en sentral rolle i moderne vaskulær behandling.