Emulgatorvalg

Emulgatorvalg er prosessen med å velge et egnet emulgator for en formulering for å oppnå og opprettholde en stabil emulsjon, enten olje-i-vann (O/W) eller vann-i-olje (W/O). Emulgatorer fungerer ved å senke grenseflate-energien og danne en beskyttende film rundt dråpene, noe som hindrer droppene i å slå sammen og separere fasene.

Valg av emulgator avhenger av flere faktorer. Emulsjonstypen som ønskes, nivået av stabilitet mot creaming eller coalescence, og krav til tekstur og sensorikk. HLB-systemet brukes ofte for å vurdere hvilke emulgatorer som passer best for en gitt oljefase og ønsket emulsjon. Emulgatorer finnes i ulike klasser (nonioniske, anioniske, kationiske, amfotære) og kan være naturlige eller syntetiske. Regulering og merking er viktig, spesielt i mat- og kosmetikkprodukter, der E-numre og tillatte bruksområder kan påvirke valget.

I tillegg spiller kjemiske og fysiske forhold en rolle: pH-område, saltstyrke, temperaturstabilitet og kompatibilitet med andre ingredienser som fortyknere, proteiner eller aktive stoffer. Prosesseringsbetingelser som blandingshastighet og oppvarming påvirker også stabiliteten. Praktisk evaluering innebærer avgrensning til noen kandidater basert på krav, småskala tester og akselerert lagring for å vurdere stabilitet og oppførsel over tid. Eksempler på vanlige emulgatorer inkluderer lecitin (E322), mono- og diglicerider (E471), polysorbater (E432–E435) og sorbitan‑esters (E491–E495).