Emisjonsfarge

Emisjonsfarge er fargen på lys som sendes ut fra en kilde som avgir energi i form av fotoner. Den beskriver hvilke bølgelengder som blir utsendt og i hvilken styrke, og den avhenger av kildens fysiske prosesser. Emisjonsfarge kan oppstå ved oppvarming, ved elektroniske overganger i atomer og molekyler, eller ved andre lystilstander som påvirker elektronene.

Ved termiske kilder følger emisjonen omtrent et svartlegeme-spekter. Økende temperatur skifter fargen fra rødt til hvitt eller blått, og dermed blir farge temperatur en nyttig beskrivelse av emisjonen. Wien’s lov knytter peak-bølgelengden til temperaturen: λmax = b/T. For eksempel gir glødelementer i grove tall varmt hvitt lys (omkring 2700–3200 K), mens høyere temperaturer gir kjøligere toner. Virkelig hvitt lys kan være sammensatt av flere områder i spekteret.

Ved atomisk eller molekylær eksitasjon blir spesifikke energiforskjeller til fotoner med bestemte energier, noe som gir spektrallinjer i stedet for et jevnt spektrum. Dette kalles emisjonsspekter. Neon-, natrium- og kobberlamper viser sterke linjer med karakteristiske farger; spektralanalyse av emisjon brukes til å identifisere grunnstoffer og til å undersøke fysiske forhold i gasser og plasma.

Fargen kan måles med spektralt utstyr og beskrives ved fargekoordinater eller fargetemperatur. Den menneskelige oppfatningen påvirkes av spektralfordelingen og øynets respons, og fargegjengivelse måles ofte med metoder som CRI eller CIE-xyz. Emisjonsfarge skilles fra refleksjonsfarge, som er fargen på lys som reflekteres fra en gjenstand og avhenger av gjenstandens egenskaper og lyskilden. Emisjonsfarge gjelder den opprinnelige fargen på lyset.