Eksosresirkulasjon

Eksosresirkulasjon er en betegnelse innen invertebratbiologi som beskriver prosessen der mineraler og andre bestanddeler fra det ytre skallet (eksoskjelettet) resorberes og gjenbrukes i forbindelse med skallskift (molt). Hos mange arter, særlig krepsdyr og insekter, skjer oppbygging av nytt skjelett i forbindelse med at det gamle skallet knekker og kastes. Resirkuleringen av mineraler som kalsium og fosfat bidrar til å sikre tilstrekkelig mineralforsyning til det nye eksoskjelettet og redusere behovet for ny mineralopptak i vannmiljøet.

Den fysiologiske mekanismen involverer epidermale celler og enzymer som nedbryter den mineraliserte kutikula, samt transportmekanismer som flytter mineraler til stedet for nytt skjelett. Hormoner som styrer molt-syklusen, blant annet ecdysteroider og molt-hormoner, regulerer tidspunktet for shedding og den påfølgende resirkulasjonen. Prosessen er ofte koordinert med andre fysiologiske endringer som vevstøtte og energieffektivisering under vekst.

Betydning og anvendelse: Eksosresirkulasjon bidrar til mineralbalanse og energisparing ved å unngå fullstendig ny mineralisering ved hvert molt. Den påvirker vekst, utvikling og tilpasning til miljøforhold. I akvakultur, landbruk og økologi kan forstyrrelser i molt-syklusen ha konsekvenser for overlevelse og produktivitet hos artene.

Forskning rundt eksosresirkulasjon gir innsikt i biomineralisering, skjelldynamikk og tilpasningsevne hos eksoskeletal invertebrater. Metoder inkluderer kjemisk analyse av gamle og nye eksos, isotopmerking og mikroskopisk undersøkelse av skallet lag.