Doseringsenhet

Doseringsenhet, eller doseringsenhet, er mengden av et legemiddel eller annet stoff som utgjør en enkelt administrasjon. Den brukes til å kvantifisere hvor mye av det aktive innholdet som gis i hver dosering og avhenger av legemidlets formulering og regulatoriske krav. Enheten kan være en masse (milligram mg eller mikrogram μg), en volum (milliliter mL), eller et antall enheter (for eksempel insulin målt i enheter per dose). Noen legemidler måles i internasjonale enheter IU, spesielt vitaminer, hormoner og biologiske produkter.

Doseringsenheter brukes i ulike administrasjonsformer, som oral, intravenøs, intramuskulær, inhalasjon og topisk. Eksempler: paracetamol 500 mg per tablett; insulin 100 enheter per milliliter; vitamin D 1000 IU per dag; epinefrin autoinjektor leverer 0,3 mg per dose. Hver medikamentetikett angir hvilken enhet som brukes og hvor mange enheter som utgjør en dose, samt anbefalt bruksfrekvens.

Sikkerhet og aktsomhet: Det må være tydelig hvilken enhet som gjelder på emballasje og merking. Feil tolkning av enheten kan føre til over- eller underdosering. Ved skifte av formulering eller rute kan konvertering mellom enheter være nødvendig, for eksempel fra mg til mL basert på konsentrasjon, eller fra IU til annen enhet for visse legemidler. Doseringspraksis vurderer også pasientens alder og vekt ved behov for justering.