Diffusjonskoeffisienten
Diffusjonskoeffisienten, ofte kalt D, er et mål på hvor raskt et stoff sprer seg i et medium som følge av diffusjon. Den opptrer i Ficks lover, som beskriver masseflyt og konsentrasjonsendring. Første lov sier at massestrømmen J er proporsjonal med gradienten i konsentrasjonen: J = - D ∇C. Andre lov gir tidsutviklingen av konsentrasjonen: ∂C/∂t = D ∇^2 C for et homogent, isotropt medium. Enheten til D er kvadratmeter per sekund (m^2/s).
Verdien av diffusjonskoeffisienten varierer betydelig med fase, stoff og temperatur. I gasser ligger typiske D-verdier mellom
I praksis kan diffusjon være anisotrop i krystaller og andre icke-isotrope medier, der D blir en diffusjonstensor.
Historisk tilhører diffuse-koeffisienten Fick, som formulerte lovene i midten av 1800-tallet.