Detonasjon

Detonasjon er en type eksplosjon der energi frigjøres gjennom en rask kjemisk reaksjon som sprer seg som en sjokkbølge foran reaksjonsfronten. Fronten er supersonisk i det ureakterte materialet, og reaksjonen følger fronten i svært høy hastighet. Den medfører store trykkøkninger, varmeutvikling og rask utvidelse av gassene.

Kjernen i en detonasjon er et svært kort reaksjonsområde og en intens sjokkopåvirkning som presser internt trykk opp og driver reaksjonen videre. I teoretisk forståelse er Chapman–Jouguet-teorien (CJ-teorien) brukt for å beskrive forholdet mellom trykk, hastighet og kjemi i detonasjoner.

Detonasjon kan oppstå i gasser, i væsker og i faste eksplosiver. Vanlige faste eksplosiver inkluderer TNT og RDX; blant væsker og geléaktige sprengstoffer finnes også detonasjonsmaterialer. Noen blandinger av brennbare gasser i luft kan også detonere når de antennes av et sterkt sjokk.

Initiering skjer vanligvis ved en høyenergistøt eller sprengladning som etablerer en sjokkbølge. Spesialtilfeller inkluderer shapes charges som utnytter detonasjonen til å forme og konsentrere energi for å frambringe en eksisterende eller skarp metallisk jet eller sprekk.

Skadeeffekter ved detonasjon inkluderer svært høyt overtrykk, kraterdannelse og fragmentering av materialer i området. Sikkerhet og regulering er strenge, og håndtering av detonasjoner skjer bare av kvalifisert personell med riktig utstyr og prosedyrer.