Dekobling

Dekobling er handlingen å frakoble to eller flere sammenkoblede enheter, systemer eller komponenter. Ordet kommer fra prefikset de-, som betyr adskillelse, og kobling, som refererer til en forbindelse mellom deler. I norsk teknisk språk brukes dekobling både om midlertidig og permanent adskillelse av koblede deler, ofte for å sikre sikkerhet, lette vedlikehold eller øke fleksibilitet.

Dekobling brukes i flere fagområder, blant annet elektroteknikk, mekanikk og informasjonsteknologi. I praksis kan dekobling innebære å isolere en elektrisk krets ved hjelp av en bryter eller annet koblingsutstyr, slik at arbeid i kretsen kan utføres trygt og uten at strømmen utilsiktet aktiveres. Dekobling kan også omfatte isolasjon mellom ulike nettverk for å hindre overføring av støy eller feilkilder.

I mekanikk innebærer dekobling ofte å løsne eller frigjøre to deler som vanligvis er koblet sammen, for eksempel mellom motor og drivverk eller mellom drivaksler og girkasse, slik at bevegelse ikke overføres eller slik at deler kan vedlikeholdes.

Innen informasjonsteknologi og programvare refererer dekobling til å redusere avhengigheter mellom komponenter. Dette kalles ofte decoupling og er et sentralt prinsipp i modulær arkitektur og mikrotjenestearkitektur, fordi det gjør det lettere å utvikle, teste og vedlikeholde systemer.

Sikkerhet og prosedyrer spiller en viktig rolle ved dekobling i industrien. Arbeid med frakobling av strøm eller mekaniske koblinger bør følges av relevante sikkerhetstiltak, for eksempel lås- og merkeprinsippet (LOTO), slik at utstyr forblir frakoblet mens arbeid pågår.

Se også: isolasjon, frakobling, avkobling, decoupling.