Dataportering

Dataportering refererer til prosessen med å flytte eller overføre data fra ett system, format eller applikasjon til et annet. Dette inkluderer ofte innhenting av data (extract), omforming av data (transform) og lasting i målsystemet (load), og omtales også som ETL eller ELT i praksis. Målet er å støtte migrasjon, integrasjon og interoperabilitet mellom ulike teknologiske miljøer.

Omfanget av dataportering varierer fra overgang av personopplysninger til migrasjon av bedriftsdata mellom programvareplattformer eller skyleverandører. Det kan innebære definering av felles formater, håndtering av metadata, rensing av data og etablering av stabile grensesnitt (APIs) for automatisert dataflyt. I praksis brukes ofte åpne formater og standardiserte grensesnitt for å lette videreportering og gjenbruk av data.

Regulatorisk er dataportering relevant, spesielt i personvernsammenheng. I EU/EØS gir GDPR artikkel 20 individer rett til dataportabilitet, som betyr at egne opplysninger kan fås ut i maskinlesbart format og overføres til en annen behandlingsansvarlig. Organisasjoner må derfor vurdere samtykke, autentisering, tilgangskontroll og sikker overføring som en del av dataportering.

Standards og praksis omfatter bruk av åpne formater som JSON, CSV og XML, API-drevet tilgang, og tydelig dataordbok. Arkitekturvalg som ETL/ELT, datapipelines og data-mapping er sentrale. Sikkerhet og personvern må ivaretas gjennom hele prosessen, med riktig autentisering, tilgangsstyring og kryptering.

Utfordringer inkluderer varierende datastrukturer og semantisk ulikhet mellom kilder og mål, datakvalitet, kompleksitet i migrasjonsprosesser og kostnader. Vel gjennomført dataportering gir bedre interoperabilitet, økt datarebruk og konkurranseevne for organisasjoner.