Dataisolasjon

Dataisolasjon er praksisen med å holde data som tilhører ulike domener, applikasjoner eller brukere atskilt, slik at de ikke påvirker hverandre. Målet er å beskytte konfidensialitet og integritet, samt å hindre at feil, sikkerhetsbrudd eller misbruk sprer seg mellom isolerte miljøer. Dataisolasjon er særlig viktig i systemer der flere parter deler infrastruktur, som i multitenante SaaS-applikasjoner, skybaserte tjenester og i databaser.

I databaser og transaksjonelle systemer er isolasjon en av ACID-egenskapene. Forskjellige isolasjonsnivåer gir ulike garantier for synlighet av endringer: fra lavere nivåer hvor lesninger kan hente uferdige data, til seriellisolasjon som hindrer at andre transaksjoner påvirker lesingsresultatet. Fenomen som dirty reads (skitne lesninger), non-repeatable reads og phantom reads beskriver hvordan lavere isolasjon kan påvirke konsistensen.

Metodene for dataisolasjon inkluderer fysisk separasjon (egne databaser eller servere for hver kunde eller avdeling) og logisk separasjon (adskilte skjemaer, tabeller eller kolonner, pluss tilgangskontroller som RBAC og ABAC). Kryptering av data i hvile og under overføring, samt maskering eller tokenisering, bidrar også til å beskytte data selv når lagringsmediet eller applikasjonen blir kompromittert.

Utfordringer og avveininger knyttet til dataisolasjon inkluderer potensielt økt administrativ kompleksitet og mulig redusert ytelse hvis ressurser må deles strengt. I multitenante miljøer må det finnes klare policyer for datahåndtering, logging og revisjon for å sikre etterlevelse av personvern og regulatoriske krav som GDPR. Vellykket dataisolasjon krever bevisst arkitektur, klare ansvarsområder og kontinuerlig overvåkning.