Dataforringelse

Dataforringelse er et begrep som brukes innen digital bevaring og datasikkerhet for å beskrive den gradvise forringelsen av dataenes integritet og tilgjengelighet over tid. Til forskjell fra bevisst sletting eller formatert gjenoppretting, refererer dataforringelse til uventede filkorrupsjoner eller tapt lesbarhet som oppstår i lagrede data eller filsystemer. Begrepet omfatter fenomener som bitrot og silent data corruption, og er spesielt relevant for langsiktige arkiver og vitenskapelige databaser.

Årsaker og mekanismer: Dataforringelse kan skyldes aldring av lagringsmedier (magnetbånd, harddisker, optiske disker og moderne flashlagring), feil ved mediahåndtering, degradering av lagringsmediet og feil som oppstår under elektrisk støy, kosmisk stråling eller programvarefeil. I tillegg kan manglende migrasjon til støttede eller moderne filformater og formatendringer føre til tap av lesbarhet over tid. Bitflip og silent data corruption kan også bidra.

Konsekvenser: Dataforringelse kan resultere i korrupte filer, tap av metadata, dårlige indeksstrukturer eller fullstendig uleselig informasjon. For arkivarer og vitenskapelige databaser truer det troverdighet, reproduksjonsevne og langsiktig bevaring.

Mottiltak: For å motvirke dataforringelse benyttes verktøy og praksiser som feilkontroll og feilkorrigering (ECC), integritetskontroller (checksums) og redundans gjennom RAID eller erasure coding. Regelmessig data-scrubbing, migrasjon av data til nye medier og oppgradering av formater er sentralt. Også bruk av stabile, åpne filformater og sikker overføring mellom medier anbefales. Sikkerhetskopiering i flere geografiske lokasjoner og planlagt teknisk oppgradering er også viktig.

Historisk og faglig betydning: Bevaring av digital informasjon krever bevisste strategier for å sikre dataintegritet over tid. Felt som digital bevaring, informasjonsvitenskap, IT-sikkerhet og arkivvitenskap diskuterer og utvikler metoder mot dataforringelse.

Se også: dataintegritet, bitrot, digital bevaring, data migrasjon.