Cellefaser

Cellefaser refererer til de ulike stadiene et celle gjennomgår i løpet av celledelingen. Hos mange organismer består cellefaser av en mellomfase kalt interfase, der cellen vokser og kopierer sitt DNA, og en mitotisk fase (M-fase) der kromosomene fordeles og cellen deles i to. Innenfor interfase foregår G1-fasen (vekst og metabolisme), S-fasen (DNA-replikasjon) og G2-fasen (forberedelser til mitose). Noen celler kan også samles i en hvilende tilstand kjent som G0, der de ikke aktivt forbereder seg på å dele.

M-fasen omfatter selve mitosen, som vanligvis deles inn i prophase, prometafase, metafase, anafase og telofase, etterfulgt av cytokinese som deler cytoplasma og danner to datterceller. Varigheten av hver fase varierer mellom celletyper og arter.

Regulering: Cellefaser kontrolleres av et nettverk av proteiner som cycliner og cyclindependente kinaser (CDK-er). Kontrollpunkter som G1/S, G2/M og spindle assembly-aksenporterer sikrer at cellen ikke går videre før forholdene er rette, for eksempel at DNA er riktig replisert og kromosomene er riktig festet.

Variasjoner og betydning: Lange interfaseperioder ses ofte hos differenti­erte celler som ikke deler seg regelmessig, mens andre celler oppretter hyppig deling. Feilregulering av cellefaser er knyttet til sykdommer som kreft og aldersrelaterte tilstander, og er et viktig fokus i utviklingsbiologi og regenerativ medisin.