Calcineurinhemmere

Calcineurinhemmere er en gruppe immunosuppressive legemidler som hemmer enzymet calcineurin, en calcium/calmodulin-avhengig fosfatas. Hemmingen hindrer dephosphorylering og aktivering av NFAT, noe som reduserer transkripsjonen av interleukin-2 og andre cytokiner og dermed T-celleaktivering og proliferasjon.

Bruksområder: Systemisk bruk er primært for å forebygge organtøtting etter nyre-, lever- eller hjerte-transplantasjon. De brukes også ved visse autoimmune sykdommer, som alvorlig psoriasis og revmatoid artritt. Topiske formuleringer av tacrolimus og pimecrolimus benyttes ved atopisk dermatitt og lignende hudtilstander.

Eksempler inkluderer cyclosporine A og tacrolimus (FK506) som systemiske midler, samt pimecrolimus som topisk middel. Tacrolimus forekommer også som topisk krem for hudbehandling, og cyclosporin kan brukes i oral eller injiserbar form.

Viktige bivirkninger inkluderer nefro- og neurotoksisitet, hypertensjon, tremor og hodepine. Økt risiko for infeksjoner og langsiktig malignitet kan forekomme ved behandling. Det er betydelige legemiddelinteraksjoner via CYP3A4 og P-gp; derfor monitoreres trough-nivåer og dosejusteringer er ofte nødvendig ved kombinasjoner med andre legemidler (for eksempel ketokonazol og rifampicin).

Administrasjonsformer og overvåking: systemiske CNIs tas oralt eller gis intravenøst, og krever regelmessig overvåkning av nyre- og leverfunksjon, blodtrykk og trough-nivåer for å unngå toksisitet. Topiske CNIs gir vanligvis begrenset systemisk eksponering, men kan også forårsake lokal hudtoksisitet og, sjelden, systemiske effekter.