hjertetransplantasjon

Hjertetransplantasjon er en kirurgisk behandling der et sykt eller skadd hjerte erstattes med et donorhjerte fra en avdød person. Prosedyren utføres når andre behandlinger ikke lenger gir tilstrekkelig symptomlindring eller stabilitet ved alvorlig hjertesvikt eller visse hjertesykdommer.

Indikasjoner inkluderer fremskreden hjertesvikt hos pasienter som ikke responderer på optimal medikamentell behandling og/eller mekanisk støtte. Vanlige årsaker er dilatert kardiomyopati og iskjemisk hjertesykdom. Pasienter vurderes i et transplantasjonsprogram, og utvelgelsen skjer basert på organets samsvar, infeksjonsstatus, kreftfrihet og annen comorbidity. Alder, funksjonsnivå og andre medisinske forhold påvirker egnethet.

Prosedyren skjer under generell anestesi. Pasienten kobles til hjerte-lungemaskin, det syke hjertet fjernes og donorhjerte innopereres. Etter transplantasjonen overvåkes pasienten i intensivavdeling, med fokus på korrekt tilkobling av blodomløp, rehabilitering og overvåkning for avstøtning og infeksjon. Reperfusjon og stabilisering følger, og pasienten får omfattende postoperativ oppfølging.

Immunsuppressiv behandling kreves livslangt for å hindre avstøtning. Vanlige midler inkluderer tacrolimus, mycophenolat og kortikosteroider. Oppfølging innebærer regelmessige prøver, bildeundersøkelser og ofte endomyokardbiopsier i første år. Risikoer inkluderer avstøtning, infeksjon og senere komplikasjoner.

Historisk ble den første hjertetransplantasjonen utført i 1967 av Christiaan Barnard. Siden har teknikker og immunologisk behandling forbedret overlevelse og livskvalitet. Etiske spørsmål om tildeling og donors samtykke er sentrale i praksis.