CIEfargesystemene

CIEfargesystemene refererer til et sett av fargeimetri- og fargeoppfatningsmodeller utviklet av International Commission on Illumination (CIE) for å definere og sammenligne farger på en standardisert måte. Systemene gir et enhetsnøytralt grunnlag for å beskrive farger og for å forutsi hvordan farger oppfattes under ulike lysforhold og observeringssituasjoner.

Det grunnleggende rammeverket er CIE 1931 XYZ-fargesystemet, som ble avledet fra omfattende fargematchingsdata og formulerer en device-independent referanse. For å kunne sammenligne og kommunisere om farger i praksis, ble flere avledede rom utviklet, blant annet gjennom de standard observerne (2° og 10°) som støtter XYZ-verdier og transformasjoner til andre rom.

Perceptuelle rom som CIELAB og CIELUV ble senere introdusert for å oppnå større perceptuell uniformitet, slik at små forskjeller i koordinater stemmer bedre med menneskelig opplevelse av forskjeller i farge. L* beskriver lyshet, mens a* og b* (eller u*, v*) koder fargekomponentene. Delta E-verdier, som Delta E*ab eller Delta E2000, brukes for å måle forskjeller mellom to farger i praksis.

I tillegg finnes fargeopplevelsesmodeller som CIECAM02 og den senere CIECAM16, som tar hensyn til lysforhold, omgivelsene og tilpasning for å forutsi hvordan farger ser ut under forskjellige visningsforhold. Disse modellene brukes i fagfelt som visningsdesign, trykking, fotografi og belysningsplanlegging.

CIE-fargesystemene er sentrale i standardisering og industriell fargehåndtering, ofte beskrevet i CIE-retningslinjer og ISO-standarder. Begrensninger inkluderer ikke-fullstendig uniformitet i alle rom, behovet for å angi visningsbetingelser og observervariasjon, men feltet utvikles kontinuerlig med nye beregningsmetoder og vurderinger av fargedifferanser.