Byggetetthet

Byggetetthet er et begrep innen urban utvikling som beskriver hvor tett et område er bebygd. Det refererer vanligvis til hvor stor andel av et landområde som er dekket av bygninger, eller til forholdet mellom total bygningsgulvareal og tomteal.

Vanlig mål er andel bygd areal (byggflater i prosent) eller forholdet mellom bruksareal og tomteareal. Begrepet kan også beskrives i form av antall etasjer per tomteenhet eller gjennom byggefelts tetthet i reguleringsplaner. Disse målene hjelper planleggere å vurdere hvordan et område utnyttes, og påvirker behov for infrastruktur, transportkryss og grøntområder.

Byggetetthet påvirker byens funksjon og livskvalitet: høy tetthet kan gi kortere avstander mellom boliger, arbeid og tjenester, bedre kollektivtransport og gang- og sykkeltilbud, og bedre arealutnyttelse. Samtidig kan høy tetthet utfordre sollys og privatliv, skyggeeffekter og mikroklima, og kreve mer intensiv infrastruktur og forvaltning av bymiljøet. Lav tetthet gir ofte mer grøntområder og privatliv, men øker transportavstander og krav til vei og infrastruktur per boenhet.

Bruken av byggetetthet varierer mellom land og kommuner og er en viktig del av regulering og beslutninger. Det måles i regulatoriske dokumenter, kartdata og statistikk, og er nyttig for å planlegge boligutvikling, kollektivtrafikk og klimatilpasning.