Bredbåndsutbredelse

Bredbåndsutbredelse beskriver hvor utbredt bredbåndsinternett er i et område. Den omfatter både tilgjengelighet (dekning) og bruk (adopsjon). Begrepet dekker fast og mobil bredbåndstilgang, samt ulike hastighetskriterier.

Måledata hentes fra nasjonale statistikker, reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner. En vanlig definisjon av bredbånd er minimum nedlastingshastighet på rundt 30 Mbps og opplastning rundt 3 Mbps, men kriterier varierer mellom land. Målinger dekker andeler husholdninger med tilgang og faktisk bruk.

Teknologier og infrastruktur: Hovedtyper inkluderer fiberoptisk bredbånd, DSL over kobber, kabel-TV-nett, trådløs fastnett og satellitt. Fiber gir ofte høyest ytelse og kapasitet. Utbygging krever investering i siste mil og backhaul.

Faktorer som påvirker utbredelsen: Geografi, befolkningstetthet, konkurranse, regulatoriske rammer, offentlige subsidier, og kostnader ved bygging i distrikter med lav tetthet. Pris, pålitelighet og kvalitet påvirker etterspørsel og adopsjon.

Policy og samfunnseffekter: Bredbåndsutbredelse påvirker utdanning, arbeid, helse og offentlige tjenester. Mange land har universelle bredbåndsforpliktelser eller støtteordninger for å redusere digitalt skillet mellom by og land.

Trender: Overgangen mot høyhastighetsnett og fiberfortetting fortsetter, mens 5G og trådløse løsninger utvider dekning i områder uten kablet infrastruktur. Prisene faller gradvis, og gapet mellom by og land avtar i noen regioner, men eksisterer fortsatt.