Blysskjerming

Blysskjerming er praksis og teknologi for å redusere eksponering for ioniserende stråling ved bruk av materialer som bly og andre skjermmaterialer. Hovedformålet er å begrense stråledosen til pasienter, helsepersonell og personer i omgivelsene i områder der røntgen- eller gammastråling forekommer, for eksempel i medisinsk radiologi, radioterapi, industriell radiografi og forskningsmiljøer.

Bly er det mest brukte skjermmaterialet fordi det har høy tetthet og høyt atommnummer, noe som gir effektiv stopp av gamma- og røntgenstråling. Skjermingstykkelse måles ofte i millimeter bly eller som blyekvivalens. Nødvendig tykkelse avhenger av strålingens energi og ønsket dosebesparelse. Halvverdsvektlag (HVL) beskriver tykkelsen som gir en halvering av intensiteten; HVL varierer med energi og materiale.

For gamma- og røntgenstråling brukes vanligvis bly eller blylegerte konstruksjoner. For beskyttelse mot nøytronstråling er bly mindre effektivt, og da benyttes ofte betong eller hydrofile materialer som polyetylen, gjerne i kombinasjon med bor eller andre tilsetningsstoffer.

Design av blysskjerming tar hensyn til faktorer som hvor mye stråling som genereres, hvor lenge området er i bruk, og hvor stor del av området som er tilgjengelig for personer. Dette sikrer at beskyttelsen blir tilstrekkelig i praksis. Blysskjerming følger radiologiske standarder og regelverk, og krever regelmessige målinger og inspeksjoner.

Miljø- og sikkerhetsaspekter: Bly er giftig ved feil håndtering eller ved avfallshåndtering, og større skjermkonstruksjoner må håndteres og avhendes på forsvarlig måte.