Billedmodaliteter

Billedmodaliteter er teknikker som produserer bilder av kroppens struktur og funksjon for diagnostikk, behandling og forskning. De varierer i prinsipp, behov for utstyr og type informasjon de gir.

De vanligste billedmodalitetene inkluderer røntgen og computertomografi (CT), som bruker ioniserende stråling for å fremstille bilder av bein og bløtvev. CT gir tverrsnittsbilder og ofte tre-dimensjonale rekonstruksjoner. Magnetresonansavbildning (MR) og ultralyd (UL) representerer andre hovedgrupper: MR bruker magnetiske felt og radiobølger for høy kontrast i myke vev uten stråling, men har lengre studier og visse kontraindikasjoner; ultralyd er kostnadseffektivt og sikkert, gir sanntidsbilder, men er avhengig av operatør og akustiske forhold.

Nukleærmedisin som positronemisjonstomografi (PET) og SPECT gir funksjonell og metabolsk informasjon ved bruk av radiotracere, ofte i kombinasjon med CT eller MR for anatomisk kontekst. Fluoroskopi produserer kontinuerlig sanntidsbilde og brukes ved bildeveiledet behandling og intervensjon. Spesialmodaliteter som mammografi og DXA brukes for spesifikke kliniske formål, som brystdiagnostikk og bentetthet.

Sikkerhet og prosedyrevalg fokuserer på å minimere stråleeksponering og riktig bruk av kontrastmidler, samtidig som man oppnår diagnostisk verdi. Hybrid imaging, som PET/CT og PET/MR, kombinerer fordeler fra ulike modaliteter og blir stadig mer utbredt.